|
Hjelp oss å bygge opp en samling med gode, artige
tankevekkende, spennende, "grove" eller spøkfulle historier.
Send ditt bidrag
til oss på mail.
|
|
|
Båthistorier
|
Moder Jord
På sjøen er ikke kvinlig
mannskap alltid vurdert på høyde med den andre halvpart av
båtfolket, og tabber blir gjerne servert i denne forbindelse.
Følgende overhørt etter et forlis som følge av grunnstøtting
med moder jord:
"Jeg ba henne styre rett mot fyret på ...neset, mens jeg rota
litt bak i båten. Hu gjorde akkurat som jeg sa . . . ." : )
I en båtannonse : )
"Vridbar messingpropell m. ekkolodd"
Så fort kan det skje.
Jeg bruker alltid redningsvest når jeg er
ute i GH'en i den sørlandske skjærgård.
Når jeg er tilbake til min kjære flytebrygge, tar jeg den av, fester
båten og hopper
lett og elegant i land ved at jeg trår på båtens stevn og derfra til
flytebrygga.
Dette har jeg gjort 100-vis av ganger, men i dag ville båten det
anderledes, og mitt elegante svev endte nær med forferdelse.I det
jeg hopper til vrir båten på seg, og mesteparten av mitt legeme
havner i sjøen bortsett fra hodet som jeg klasker ettertrykkelig i
bryggekanten. Jeg konstaterer et meget kraftig slag over nesen og
ser at brillene forsvinner over bryggekanten på motsatt side. I
løpet av et millisekund tenker jeg: "Også her da, hvor det er over
30 meter dypt". Vel under vann tenkte jeg å svømme opp igjen, men
den gang ei. Det var noe som holdt meg igjen der nede. "Nå må du
holde hodet klart - Tenk!" for det gjennom meg, og jeg lot meg synke
ned igjen for å finne ut hvorfor jeg ikke kom opp. En stor stålbolt
fra brygga hadde festet seg i jakka mi og holdt meg igjen. Etter å
ha konstatert dette var det en relativ enkel sak å komme 1øs og opp
på brygga igjen. Bare 20 meter borte sto en annen kar og gjorde til
noe fisk, og da jeg kom "sjokkende" forbi sa han på sitt blide
sørlandske mål: "Jasså,- Du har tatt deg en dukkert du ser jeg".
Så nært var han og hadde ingenting sett eller hørt, og så nær var
jeg en katastrofe.
NB: Jeg hopper aldri mer fra stevnen på båten og lar eleganse
være eleganse.
|
Høflighet på sjøen
Rett syd for Sørlandets hvite perle, også
kalt Risør, ligger Store og Lille Stangholmen. Mellom disse går det
ei fin renne som en kan kjøre gjennom med motorbåt, vel og merke om
en vet hvor den lumske båa er som ligger midt i.
Jeg visste det ikke - Da! En annen ting jeg heller ikke visste - Da!
var at dette er et yndet sted for de som gjerne vil sole seg uten
noen plagsomme klær på kroppen.
Sørlandets hvite svane ”Caroline”, en Polar 20’ med 15 hestekrefter,
hvorav de fleste til tross for sine 20 år var våknet, putret koselig
da jeg og mitt mannskap, i dette tilfelle min kone, en søndag
formiddag ville forsere dette, for meg, hittil ukjente farvannet,
men jeg hadde jo sett at andre båter hadde gått igjennom her, så da
måtte jo også jeg kunne gjøre det samme. Som sagt, Polaren,
mannskapet og undertegnede var kommet omtrent midt i renna, da et
fullstendig nakent kvinnemenneske spratt opp på svaberget like ved
og viftet som besatt. Ett øyeblikk følte jeg meg svært beæret og
lurte på hvor jeg hadde sett dette (ansiktet) før, men mitt mannskap
fikk meg plutselig på andre tanker. Av natur har jeg alltid vært
høflig, så jeg syntes bare det var på sin plass at jeg løftet på lua
og vinket høflig, og ifølge mannskapet alt for ivrig tilbake.
Høflighetsvisitten ble imidlertid av meget kort varighet, for i
neste sekund lå jeg og sprellet i forpiken på Polaren mens denne,
med et brak, rente opp på båa. Det skal ikke stikkes under en stol
at jeg, av min bedre halvdel, har fått denne historien repetert
opptil flere ganger, gjerne ved "festlige anledninger" : ) |
Kaffepause
Ettermiddagen var nydelig og vi bestemte oss for å ta en kaffepause
på et av de vakre bergene i vår sørlandske skjærgård. Den 24 fots
Hantoen ble behendig ført hen til et passende sted bekranset med
småbjerk og lyng, mens mannskapet, i dette tilfelle min kone, sto på
bakken med baugfortøyningen klar. Imidlertid var det såpass
sidestrøm i området at båten truet med å drive ned mot et mindre
skjær, så jeg ba mannskapet om å holde an til jeg fikk gjort en ny
sving og jeg skulle da gå raskere inn mot land. Som sagt så gjort,
men da jeg skulle slå i akterut løsnet alle fire treskruene i
styrekonsollet. Jeg ble stående hjelpesløs med gasshåndtaket i
hånden og dundret for full maskin rett i berget med et brak.
Mannskapet og bauglina forsvant som skutt ut av en katapult inn
mellom småbjerk og annet kjerr for atter å dukke frem sintere enn
den værste lemen med grove beskyldninger om konemishandling og det
som mye verre var. En tysker, som hadde leid seg en sommerhytte like
ved, kom styrtende til og lurte på om det var skjedd en ulykke. "Her
? - Nei, vi har bare lagt til for å ta oss en kaffetår vi". Han
lurer sikkert fortsatt på hvordan nordmenn behandler sine båter (og
koner).
|
Kjerring
For en tid tilbake var det en kar oppe
i Tromsø som hadde kjøpt seg en gammel erverdig kutter, som han var
mye ute med. En fin sommerdag kom han inn til brygga for å
proviantere litt til turen han og kona skulle på. Da han la ut igjen
stod det noen skøyere på brygga og tittet på båten hans, og den ene
ropte:
Har du autopilot ! Svaret kom ganske raskt tilbake: Nei,
men jeg har kjerring ! |
Spritsmugleren
En gang jeg lå ved siden av en kar fra Skien, som hadde det litt
strengt hjemme, ble jeg invitert ombord på en liten dram. Det var
hans første feriedag, og familien hadde kommet trygt i havn i
Stavern. Han fortalte stolt om sin lille fiffige hemmelighet, han
hadde fylt opp den ene vanntanken ombord med hjemmebrent uten at
kona visste om det. Offisielt var den ødelagt, og det var bare han
som kunne tappe fra tanken (Måtte vel dreie seg om vel 100 liter
hjemmebrent). Jeg kan ikke fordra hjemmebrent, men med så mye
forarbeide og stolthet gikk det ikke ann å si nei. Vi satte oss godt
til rette på akterdekket, og han gikk ned for å fylle opp glassene.
Et svakt utbrudd som påkalte både gode og onde makter kunne høres
nede fra båten, noe hadde opplagt gått galt. Han kom opp igjen hvit
i ansiktet, med to glass med noe grumsete væske i. Det gikk fort opp
for meg hva som hadde skjedd........ Han fikk i hvertfall renset
vanntanken ! |
Skure Dassen
Paret holdt på å gå hverandre på nervene, hun bestemte seg for
gjøre noe.... skure dassen. Det var fred ombord så lenge hun holdt
seg der nede, men allikevel en viss misstemning var til stede. Da
hun etter en stund kikket ut av vinduet, så hun bryggepeler fare
forbi i alt for stor fart. Hun stakk hodet opp, mannen holdt på med
noe på fordekket, og så fryktelig stresset ut. Hun dukket ned igjen
akkurat for sent... han ropte: "sk.... ....assen", ja vel det er
bare å fortsette med å skure dassen. I neste øyeblikk braket skuta i
brygga med et smell. Gubben kom løpende ned "hva i helv.... driver
du med ? --" jeg skurer dassen som du sa !"
---Jeg sa ikke du skulle skure dassen, jeg sa: Skru av gassen!!! |
Elendig båt
Det var to tvillinger, Per og Erik. Per eide en gammel, elendig
båt, og tilfeldighetene ville det slik at Eriks kone døde samme dag
som Pers båt sank. Noen dager senere møtte Per en gammel, snill
tante, som tok ham for å være Erik.
- Så leit å høre om tapet ditt, sa tanten. - Det må kjennes helt
forferdelig.
Per, som trodde at hun snakket om båten hans, svarte:
- Nja, faktisk er jeg bare glad at jeg er kvitt henne, hun var
gjennområtten fra første dag. Underdelen var fullstendig revet fra
hverandre, og hun luktet som en gammel, død fisk. Hun var lekk hele
tiden, og hun hadde en stor sprekk bak og et ganske stort hull
fremme også. Hver gang jeg brukte henne ble hullet bare større og
større, og hun lakk bare enda mer. Jeg går ut fra at det som til
syvende og sist tok knekken på henne, var da jeg leide henne ut til
fire karer som ville ut og ha det litt moro. Jeg advarte dem om at
hun var i ganske dårlig forfatning, men de ville ha henne likevel.
Idiotene prøvde alle å komme seg inn i henne samtidig, så hun sprakk
på midten. Men det er ikke så farlig, det er vel bare å begynne å
sjekke annonsene om man vil skaffe seg en ny. |
|
